Første gang barnet skal ta bussen alene, er en stor dag, både for barnet og for deg. Det er en milepæl som vitner om økende selvstendighet, men den kan også gjøre deg litt nervøs. Med god forberedelse går det som regel fint. Poenget er at barnet skal føle seg trygt og vite hva det skal gjøre, også hvis noe uventet skjer.
Ta turen sammen flere ganger først. La barnet gå foran, finne riktig holdeplass, vente på bussen og trykke på stoppknappen ved riktig stopp. Du følger bare etter og hjelper om det trengs. Snakk om hva dere ser på veien: landemerker, butikker og bygninger som barnet kan kjenne igjen. Da blir ruten ikke bare et nummer, men noe konkret som barnet har inne i hodet.
Tenk gjennom det uventede
Snakk om hva som skjer hvis barnet går forbi stoppet eller bussen ikke kommer. Avtal at det da skal gå av ved neste holdeplass og ringe deg, eller spørre en voksen om hjelp, for eksempel sjåføren. Lag en enkel regel: hvis noe er uklart, er det alltid lov å spørre. Barnet skal vite at det er helt i orden å be om hjelp.
Sørg for at barnet har med det nødvendige: en mobiltelefon som er ladet, billett eller kort, og gjerne en lapp med ditt nummer. Ikke pakk sekken for full, slik at barnet kan bevege seg lett. Velg en tid på dagen da bussen ikke er for full, i alle fall de første gangene. Da er det lettere å finne sitteplass og holde oversikt over hvor man er.
Avtal at barnet sender en kort melding når det er fremme, og at du står klar med telefonen. Etter første gang bør dere ta en prat om hvordan det gikk. Hva var lett, og hva var vanskelig? Ros det som gikk bra, og øv videre på det som var uklart. Etter noen turer er det som regel ikke noe stort lenger, og barnet vokser for hver gang det klarer noe nytt selv. Selvstendighet bygges i små skritt, og hver vellykket tur gjør neste tur litt lettere. Vær tålmodig, og la barnet få tid til å finne sin egen måte å gjøre det på.
